Hvorfor vi kjøper når alle andre kjøper

Kjenner du deg igjen? Dette er ikke en artikkel om hvor dumt det er å følge andre. Det er en artikkel om hvorfor det er så lett, og hva du kan gjøre med det.

Hvorfor flokken føles som en snarvei

I hverdagen er det ofte lurt å se hva andre gjør. En restaurant som er full, er sjelden en dårlig restaurant. Når mange har valgt det samme, tar vi det som et tegn på at noen vet noe. Det kalles ofte flokkmentalitet: tendensen til å følge det flertallet gjør, gjerne fordi vi antar at de andre vet noe vi ikke vet.

På børsen er snarveien dårligere. De som kjøpte først, har allerede fått kursoppgangen. Kursen du ser, gjenspeiler ofte mye av det alle andre allerede vet. Og de andre i flokken følger gjerne akkurat samme resonnement som deg: «de andre vet nok noe».

FOMO: det gjør vondt å stå utenfor

FOMO er fear of missing out, redselen for å gå glipp av noe. På børsen kan den vise seg som en liten uro hver gang kursen er høyere enn sist du så, og som en stille tanke: «Hadde jeg bare kjøpt i går.»

For noen svir det mer å se andre tjene penger enn å ta et valg som ikke gikk bra. Da kan det føles tryggere å være med i flokken, selv når man ikke helt vet hvorfor.

Når følelsene tar rattet

Mange kjenner seg igjen i dette mønsteret:

Poenget er ikke at du burde ha holdt på. Det kunne også gått den andre veien. Poenget er at valgene ble styrt av følelsen i øyeblikket, ikke av en plan du la på forhånd.

Vi tror vi kan time det

Mange av oss vurderer oss selv som litt bedre enn gjennomsnittet. I en klassisk studie fra 1981 vurderte et flertall av deltakerne seg selv som dyktigere og tryggere bilførere enn gjennomsnittet. Alle kan ikke være over gjennomsnittet, men følelsen er lett å få i markedet også: at jeg kjenner igjen når det er tid for å kjøpe eller selge.

Å time markedet krever to beslutninger, ikke én: når du går ut, og når du går inn igjen. Begge kan gå galt. Du kan gå ut for tidlig eller for sent, og du kan komme inn igjen for tidlig eller for sent. Det er fire måter å bomme på.

Det finnes studier som tyder på at mye aktivitet ikke lønner seg. I et utvalg på 66 465 amerikanske husholdninger hos en nettmegler (1991–1996) tjente de som handlet mest, 11,4 % i året, mot 17,9 % for markedet. Forfatterne peker på at overmot kan være en forklaring. Det er ett utvalg fra én megler i én periode, så vi bruker det som en pekepinn, ikke som en fasit.

Hva en plan kan gjøre

En plan er ikke et løfte om at du tjener penger. Den er en avtale med deg selv, laget når du er rolig, om hva du skal gjøre når du ikke er det. Her er noen ideer folk bruker. Din egen plan kan se helt annerledes ut:

• Skriv ned hvorfor. Før du kjøper: hvorfor, hva du tror, og hva som ville fått deg til å endre mening.
• Sov på det. Utløses kjøpet av en nyhet eller et kurssprang, vent til neste dag.
• Bestem størrelsen på forhånd. Hvor stor del av pengene en enkeltcase får lov til å utgjøre, og hvor mye du tåler å tape.
• Gjør noe av det automatisk. Fast månedlig sparing krever færre beslutninger, og dermed færre sjanser til å la følelsene velge.

Fire spørsmål å ta med deg

Kort oppsummert

• Flokken er en snarvei som ofte virker i hverdagen. På børsen er den dårligere, fordi kursen ofte gjenspeiler mye av det alle allerede vet.
• FOMO kan få oss til å handle på det kursen har gjort, ikke på det vi har funnet ut.
• Å time markedet krever to beslutninger, og begge kan gå galt.
• En plan laget på forhånd kan gjøre at færre valg blir til følelser.

Kilder

1. Barber, B. M. og Odean, T. (2000). Trading Is Hazardous to Your Wealth: The Common Stock Investment Performance of Individual Investors. The Journal of Finance, 55(2), s. 773–806. Åpne kilden (Trading Is Hazardous to Your Wealth: The Common Stock Investment Performance of Individual Investors)Brukt for: at privatinvestorene som handlet mest i et amerikansk utvalg fra 1991–1996 tjente 11,4 % i året mot 17,9 % for markedet, og at forfatterne peker på at overmot kan forklare høy handel og svak avkastning
2. Svenson, O. (1981). Are We All Less Risky and More Skillful Than Our Fellow Drivers?. Acta Psychologica, 47(2), s. 143–148. Åpne kilden (Are We All Less Risky and More Skillful Than Our Fellow Drivers?)Brukt for: at et flertall vurderer seg selv som dyktigere enn gjennomsnittet i en egen ferdighet (her bilkjøring)