Hvorfor tid i markedet betyr mer enn du tror
To personer sparer like mye hver måned. Likevel ender den ene med nesten 700 000 kroner mer. Hvordan er det mulig?
Én begynner å spare som 25-åring, en annen som 35-åring. Begge legger 1 000 kroner i måneden til side til de er 65, med samme avkastning. Den første har da satt inn 120 000 kroner mer. Forskjellen på kontoen er 693 761 kr.
Ti år høres ikke ut som mye. Det er nettopp problemet: du kjenner det ikke mens det skjer. Regnestykket under gjør det synlig.
Renters rente: avkastning på avkastningen
Sparer du 1 000 kroner og får 5 % i året, har du 1 050 kroner etter ett år. Året etter får du 5 % av 1 050, ikke av 1 000. Det er hele knepet: avkastningen får selv avkastning.
Effekten er liten først og stor til slutt. Her er 1 000 kroner i måneden, med stadig lengre tid:
| Tid | Innsatt (kr) | Verdi (kr) | Avkastning (kr) |
|---|---|---|---|
| 10 år | 120 000 | 155 282 | 35 282 |
| 20 år | 240 000 | 411 034 | 171 034 |
| 30 år | 360 000 | 832 259 | 472 259 |
| 40 år | 480 000 | 1 526 020 | 1 046 020 |
Legg merke til hvor sent det skjer. Etter ti år har du lagt inn 120 000 kroner og fått 35 282 kroner i avkastning, altså ganske lite. Først etter 26 år er avkastningen større enn det du har lagt inn selv.
Og de siste ti årene, fra år 30 til år 40, øker verdien med 693 761 kr. Av dette er 120 000 kr nye innskudd, og omtrent 574 000 kr er avkastning. Det er avkastningen, ikke innskuddene, som løfter summen.
Hva koster det å vente ti år?
Her er regnestykket bak eksemplet i åpningen. A begynte som 25-åring, B som 35-åring, og begge setter av 1 000 kroner i måneden.
| Sparer | Innsatt | Verdi ved 65 |
|---|---|---|
| A, starter som 25-åring | 480 000 kr | 1 526 020 kr |
| B, starter som 35-åring | 360 000 kr | 832 259 kr |
A har lagt inn 120 000 kr mer. Forskjellen i sluttsum er likevel 693 761 kr: nøyaktig det de ti siste årene i tabellen over la til. Den forskjellen er ti år ekstra med avkastning.
For at B skal ende på samme sum, må B spare omtrent 1 830 kr i måneden i stedet for 1 000. Det er 83 % mer, hver måned, i tretti år.
Forventet er ikke det samme som garantert
Alle regnestykkene over har én stor forutsetning: nøyaktig 5 % hvert eneste år. Slik fungerer ingen markeder. Forventet avkastning er en antakelse om hva som kan skje i snitt, basert på erfaring og resonnement. Den er ikke et løfte.
På en sparekonto vet du hva renten er i dag (den kan endres). I aksjer og fond vet du ikke hva neste år gir. Noen år er avkastningen negativ.
Og selv små forskjeller i årlig avkastning blir store over tid. Samme sparing i 30 år, tre ulike antakelser:
| Årlig avkastning | Verdi etter 30 år |
|---|---|
| 3 % | 582 737 kr |
| 5 % | 832 259 kr |
| 7 % | 1 219 971 kr |
Forskjellen mellom laveste og høyeste er 637 234 kr. Ingen vet på forhånd hvilken som havner nærmest. Les derfor tall som disse som scenarioer, ikke som svar.
Mer forventet avkastning koster ofte mer risiko
Hvorfor kan ikke alle bare velge den med høyest forventet avkastning? Fordi høyere forventet avkastning som regel har en pris: risiko. Og risiko er mer enn at kursen svinger. Det er også muligheten for at du ender med mindre enn du satte inn, eller at du må ta ut pengene akkurat når de er verdt minst.
Hvis en plassering ga høy avkastning uten at noe kunne gå galt, ville alle kjøpt den, og prisen ville steget til gevinsten var borte. Det ekstra man forventer å få for å ta risiko, kalles risikopremien. Historiske data om den, for aksjer, obligasjoner og kontanter i seksten land, er samlet i boken Triumph of the Optimists (se kilden nederst). Historisk utvikling sier noe om hva som har skjedd, ikke hva som nødvendigvis skjer videre.
Hvis noen lover høy avkastning uten risiko, bør varsellampene blinke.
Kort oppsummert
- Renters rente er avkastning på avkastningen. Effekten er liten først og stor til slutt.
- Ti års forskjell i start kan gi en stor forskjell i sluttsum, selv med lik sparing hver måned.
- Forventet avkastning er en antakelse. Faktisk avkastning varierer, og snittet forteller ikke alt.
- Høyere forventet avkastning henger som regel sammen med høyere risiko.
Gratis verktøy
Regn på det med dine egne tall
I Pensjonsplanleggeren kan du endre sparebeløp, forventet avkastning og alder selv, og se hva som flytter planen mest. Et scenario du styrer, ikke en prognose.
Kilder
- Dimson, E., Marsh, P. og Staunton, M. (2002). Triumph of the Optimists. Princeton University Press. Åpne kilden (Triumph of the Optimists)Brukt for: at historiske data for aksjer, obligasjoner og kontanter, og risikopremien for aksjer, er samlet for seksten land (ifølge forlagets omtale av boken)